hits

Udyrteorien slår feil. Vi står på venteliste!!!

Inni hodet mitt har alle som jobber på reproduksjonsmedisinsk avdeling vært udyr. De har vært ute etter å ta oss. De har laget et nåløye som er så vanskelig å komme igjennom at nesten alle blir avvist. Og inni hodet mitt har det vært sånn at de ville glede seg over å avvise oss og fortelle oss at vi ikke er gode nok til å bli foreldre. Så da gruer man seg til time da.

Første gang jeg trakk udyrteorien min i tvil var da jeg ringte dem for å endre timen vi hadde fått. Vi hadde egentlig time 13. desember, men vi ønska å flytte den til januar, for da hadde vi flytta til Østlandet, og slapp ei ekstra flyreise. Jeg ringte, og var klar for å møte ei sur og vanskelig kjerring i andre enden. Jeg forventa at hun skulle si noe om hvor stor pågang de hadde, og at vi skulle være takknemlig for at vi i det hele tatt hadde fått time. Men dama i andre enden var meget hyggelig, og sa at det var ikke noe problem å få time 10.januar istedenfor. HÆ?!? Var det så enkelt?

Men så har udyrteorien min fått vokse og gro etter det. Jeg har lest på nett, og alt virket så vanskelig. Tenk om de skulle avvise oss. Tenk om det ble feil at vi har flyttet, ikke har noen egen plass å bo og Ia har ikke jobb. Tenk om vi skulle til Ullevål og få vite at dette blir veldig, veldig vanskelig.

Vi tok toget til Oslo og kom oss til Ullevål i god tid. Vi meldte oss da vi kom, og ble sittende på dette koselige venterommet:

Akkurat klokka ett ble vi hentet inn til time. Ia skulle ha en gynekologisk undersøkelse først for å sjekke om hun har åpne eggledere. Jeg måtte smile litt da vi kom inn i undersøkelsesrommet og så det proffe utstyret og den store arbeidslampa. Tankene gikk til forrige gynekologiske undersøkelse. Det var langt mindre proft, og gynekologen brukte en helt ordinær hodelykt.

Selve undersøkelsen var veldig smertefull. Jeg prøvde så godt jeg kunne å være der for Ia, for hun hadde det helt forferdelig. Etterpå sa legen: ?Du tok vel Paralgin Forte eller Paracet og Ibux før du kom?? ?Eh, nei, skulle jeg det?? Vi sjekka papirene seinere, og der sto det jo ganske tydelig at de anbefalte smertestillende en time før undersøkelsen. Jaja, man får ikke med seg alt...

Vi hadde 40 minutter til neste avtale. Vi venta på venterommet, og Ia trengte den tida i ro og fred, for det tok litt tid før magesmertene ga seg. Så ble vi ropt opp igjen, av en annen lege. Denne gangen ble vi tatt med inn på et rom. Det var her vi hadde sett for oss at vi skulle grilles. Men neida. Underveis hadde jeg lyst å snu meg mot Ia og gape for alt var så annerledes enn fryktet. Han ville bare ha underskrifter på samtykke til behandling. Så informerte han om hvordan behandlinga kommer til å foregå, og så sto vi på venteliste. Ikke ett eneste kritisk spørsmål. Ingenting å grue seg for. Han hadde bestemt seg på forhånd. Vi var innkalt fordi vi allerede var godkjent for behandling.

Vi står på venteliste. Han sa det kan gå opp til ett år før vi får behandling, men at det også kan gå så lite som 6 måneder før vi får beskjed om at de er klare med donor. Han noterte min øyefarge og hårfarge for å finne en donor som kan passe mine farger. Vi får brev når de har donor til oss.

Og da skal vi ringe på første dag av menstruasjon. På syklusdag tre skal Ia starte med tabletter. Det skal tas én tablett om dagen i fem dager. Den femte dagen skal det settes en sprøyte på kvelden, og så skal det settes ny sprøyte dagen etter det igjen også. Så skal det tas en ultralyd for å sjekke hvor mange egg man får. De godtar opp til tre egg, men hvis det er fire, må man avbryte forsøket. Etter ultralyden bestemmer de også når eggløsningssprøyta skal settes. Når den er satt, skal vi inn til inseminasjon dagen etter.

Vi gikk letta og glad ut derifra. Vi smilte, kyssa og smilte mer. Dette måtte feires. Så da ble det kaffe og sjokolade fra Narvesen før vi tok turen ut i vinterkulda igjen.

Hurra! Vi står på venteliste!

#udyr #Ullevål #Rikshospitalet #reproduksjonsmedisin #venterom #gynekologtime #åpneeggledere #smerte #legetime #venteliste #informasjon #feiring #tomødre #ønskebarn

 

 

Psykososiale bekymringer fra ei "kanskjemamma"

Vi har fått time på Ullevål. Vi skal vurderes og utredes i forhold til assistert befruktning. Jeg er selvfølgelig full av spenning og forventning. Det er jo positivt. Og allikevel sirkler tankene mye rundt hva som kan gå galt. Jeg kjenner veldig på at vi er ikke satt opp til behandling enda, bare til vurdering. Jeg er ikke mamma, og ikke nestenmamma, jeg er enda bare kanskjemamma.

I går på jobb hadde jeg tid til å lese litt på sidene til reproduksjonsmedisinsk avdeling på Oslo Universitetssykehus. Det sto om hvordan de skal vurdere oss. Et av kriteriene er at man er i stand til å forsørge et barn. Det betyr at man kan bli avvist dersom man ikke har bosted og arbeid på plass.

Vi flytter i romjula. Til Østlandet. Jeg har fått meg ny fast stilling der, men Ia skal starte med å ta ekstravakter der hun får det. Vi skal i første omgang bo på hytta til svigers. Kan de avvise oss på grunn av det, at vi ikke har et ordentlig sted å bo og at Ia per definisjon er arbeidsledig? Har vi søkt på feil tidspunkt?

Vi har finansieringsbevis, og har tenkt å kjøpe hus. Men vi har tenkt at det var best å vente til vi kom sørover og kunne gå på visninger selv. Ia får seg jobb. Hun har utdannelse og har vært i fast jobb siden hun var ferdig utdanna. Det kommer. Vi ville aldri blitt gravid i den situasjonen vi er i akkurat nå. Men vi har søkt, for vi vet at det er minst ett års ventetid. Så vi har tenkt at vi har god tid til å kjøpe hus og få jobbsituasjonen på plass. Men vil de høre på det på sykehuset? Eller vil de si at da kan de ikke vurdere oss i denne omgangen?

Mulig det er teit å tenke så mye, men det er vanskelig å la være. Det står mye på spill. Det er muligheten for å skape en familie i relativt nær framtid.

Så tenker jeg på de tingene som har ligget der hele tida. Historia mi med psykisk sykdom. Men etter hvert som prosessen går framover, har jeg bekymra meg mindre for det. Men litt tenker jeg jo. Jeg er uføretrygdet i 40 %, mest fordi jeg ikke takler så mye stress og press. Jeg girer meg sånn opp og bruker tid på å hente meg ned igjen. Kan det bli spørsmål rundt det? Helt sikkert. I hverdagen fungerer jeg helt fint, og jeg og de rundt meg er sikre på at jeg klarer like godt som andre å ta vare på en unge.

Vi må være ærlig, selvfølgelig. Men vi må tenke gjennom hvordan vi ordlegger oss sånn at vi ikke snakker oss selv ned.

#psykisk #tanker #bekymringer #usikkerhet #vurdering #psykososialvurdering #flytting #jobb #arbeidsledig #søknad #utredning #reproduksjonsmedisin #kanskjemamma

JUHUUU!!! Nytt brev i posten! Kanskje blir det baby!

I dag da vi kom hjem fra tur, lå det et nytt brev til oss fra Oslo Universitetssykehus. Det er fire dager siden vi fikk avslag. Naboen i leiligheta ved siden av oss hadde tatt det inn og lagt det i gangen. Hun vet alt om oss ut fra posten. Hun tok inn brevene fra gynekologen i sommer, et brev til Ia og et til meg, tydelig merka med gynekolog på utsiden av konvolutten. Hun tok inn brevet fra Oslo Universitetssykehus som kom på fredag, det var adressert til meg. Og hun tok inn det i dag, adressert til Ia. Hun vet at vi er lesbisk par og nygift, så det kan umulig være så vanskelig å legge sammen to og to. Hun er lesbisk hun også, og ikke dum.

Det fløy hundre tanker og spørsmål gjennom hodet. Hvorfor fikk vi enda et brev? Og denne gangen adressert til Ia. Og det var mange ark inni der. Vi hadde jo fått avslag, hva mer var det å si i den saken?

Det var svar på henvisninga, og denne gangen hadde vi fått time på Ullevål. Vi hadde fått tre timer faktisk, en til meg og to til Ia. Første reaksjonen var vel en slags vantro. Hva skjedde? Hva betydde dette? Vi brukte litt tid til å se på papirene. Alle tre timene er 13.desember. Det ser ut som om Ia er innkalt til en gynekologisk undersøkelse med kontrast klokka ett, og så er vi begge innkalt til samtale klokka to.

Vi skal ringe og spørre om det kan utsettes til i januar. Vi flytter til Østlandet i romjula, så det hadde vært best å få time når vi har flytta sørover.

Det kan bli baby! Det kan gå! Selv om det er mye vi ikke forstår med dette, er følelsene mye bedre i dag, og tankene er langt mer positive. Etter avslaget, har jeg trodd at dette kom til å bli veldig vanskelig å få igjennom, hvis vi i det hele tatt kom til å få det til. Men det kan bli regnbuebarn på oss!!

Ja, jeg vet at det er langt igjen. Jeg vet at dette bare er utredning og vurdering. Vi er ikke lovet behandling enda. Men vi er SÅ mye nærmere enn i går!

#post #henvisning #assistertbefruktning #ønskebarn #regnbuebarn #tomødre #inseminasjon #flytting #utredning

Avslag...ingenting skal være lett...

På fredag kom det brev i posten fra Rikshospitalet. Det var litt grualt å åpne det. Vi skulle vel ikke få svar så fort, eller? Det kunne selvfølgelig være en bekreftelse på at de hadde mottatt søknaden, men mest sannsynlig var det ikke positivt at vi fikk brev tilbake så fort.

Avslag. Det var mangler i søknaden. Ta kontakt med fastlege hvis dere vil vite mer. Det var bare et standardbrev der de ramsa opp tusen ting som kunne mangle i en søknad. Motet sank hos oss. At alt skal være så vanskelig. Jeg vet ikke hva Ia tenkte, men jeg tenkte at kanskje er det så vanskelig å få søkt om assistert befruktning at vi aldri får søknaden vår vurdert engang.

I dag har vi snakka med fastlegevikaren på telefon. Han hadde ikke fått noe brev enda, men han skal ta kontakt med oss når det kommer. Han sa det bruker å følge med en ganske god begrunnelse på hva som mangler i henvisninga. Og hvis han lurte på noe ut over det, skulle han ringe Rikshospitalet før han snakka med oss igjen. Så ville han sette opp en time der vi hadde god tid til å skrive henvisningen på nytt og få alt riktig. Han mente helt oppriktig at det skal være mulig å få til en søknad. Så da er motet litt bedre i dag.

#assistertbefruktning #inseminasjon #tomødre #søknad #avslag #reproduksjonsmedisin #oslouniversitetssykehus 

Vi har søkt om assistert befruktning!!!

Endelig! Søknaden er sendt!

Vi var hos fastlegevikaren i dag. Han var forståelsesfull og behjelpelig, og vi fikk fylt ut henvisninga som best vi kunne. Alle spørsmål er besvart, og alle prøvesvar er lagt ved. Fastlegen vår hadde allerede underskrevet alle prøvesvarene, men det ble noe tull med selve henvisninga hun skrev, så den måtte skrives på nytt. Det er ei tungvint henvisning. Den finnes ikke elektronisk i journalsystemene, så den må leites opp på nett, fylles ut, printes og sendes i posten. Mye av det som skulle sendes inn var jo allerede klart, og han legen vi var hos syntes nok det var litt rart å fullføre en annen leges verk, men han gjorde det med glede. Det må jo være litt godt for en lege å ha en og annen konsultasjon som ikke handler om sykdom.

Det er godt å ha sendt den. Da trenger vi ikke å tenke mer på den. Nå er det bare å vente. Vi krysser fingrene for at det går igjennom. Samtidig er vi bekymret for at den ikke skal bli godkjent. Kanskje er det mangler på den gynekologiske utredningen. Kanskje godtar de ikke at det er to forskjellige leger som har skrevet under på papirene. Kanskje er det noe annet som mangler. Kanskje godtar de ikke at jeg en gang i tida har vært psykisk syk.

Det er mange usikkerhetsmomenter, men nå er i alle fall søknaden sendt!!!

#søknad #tomødre #drømmebarn #morogmamma #ventetid #usikkerhet

Gynekolog, sørgetid og endring i planene

 

Vi har hatt en lang bloggepause. Det er flere grunner til det, men hovedgrunnen er vel at vi har vært opptatt med å arrangere bryllup. Nå er vi gift. Det var mye jobb! Men nå er det over, og vi kan nyte livet som fru og fru.

Brudebukett og ringer fra en fin dag.

De siste månedene må vel oppsummeres.

Gynekologtime

Jeg har ikke engang skrevet om den merkelige opplevelsen det var å være hos gynekolog. Ia sa etterpå at det eneste om gjorde at hun kunne ta imot pasienter der var kunsten på veggene og ultralydapparatet. Ellers var alt gammelt og slitt.

Vi skulle undersøkes begge to. Hun stilte noen spørsmål, og så var det selve undersøkelsen, meg først. Jeg skulle gjerne hatt Ia ved siden av stolen sammen med meg, men det var visst uaktuelt. Gynekologen tok meg med inn i et hjørne bak ei hylle og dro et skjermbrett foran. Skjermbrettet hadde sett sine bedre dager og måtte løftes opp av gulvet for å kunne flyttes. Jeg ble plassert i en passende stol, selvfølgelig uten klær nedentil. Gynekologen satte på seg ei svær hodelykt, ei sånn man forbinder mer med grottevandringer enn gynekologtimer. Og så satte hun i gang uten egentlig å forklare noe som helst av hva hun så. Etterpå var det Ia sin tur.

Før vi dro prøvde vi oss med et forsiktig spørsmål om vi hadde åpne eggledere. Men det visste hun ikke. Det ville kreve en kontrastundersøkelse, og det drev hun ikke med. Ikke det at det var vanskelig, det var slett ikke vanskelig, hun bare brukte ikke å gjøre det. Ferdig med det.

Så dro vi derfra uten å være så veldig mye klokere, og veldig usikre på om vi egentlig hadde fått de undersøkelsene vi kom for.

Blodprøver

Vi tok blodprøver i to omganger. Hormonprøver tok vi på syklusdag 2-3. Samtidig tok vi infeksjonsprøver (HIV og hepatitt). Og så tok vi en prøve på progesteron på syklusdag 20 for å bekrefte eggløsning. Men ingenting er enkelt. På sykehuset ble jeg spurt hvor langt på vei jeg var. Jeg sa jeg ikke var gravid, og bioingeniøren sa at jo, det er du, for du er satt opp til blodprøver for svangerskapskontroll. Ja, vel.

Og så valgte sykehuset å ikke teste for HIV og hepatitt fordi de mente det ikke var indikasjoner for å gjøre det. De gjorde ikke sånt hvis det ikke var fare for smitte.

Etter noen telefoner fram og tilbake mellom oss og legekontoret og sykehuset gikk de med på å ta alle testene. Og da alt skulle oppsummeres var det bare min hepatitt C som mangla. Så da ble det et ekstra stikk i armen.

Endring i planene

Jeg brukte ett år på å trappe ned på Zyprexa. Legen vår har vært veldig klar på at jeg ikke burde bli gravid hvis jeg står på den medisinen. I sommer kollapsa hele nedtrappinga. Jeg kom så lavt i dose at humøret ble ustabilt. Jeg gråt for alt og ingenting. Det ble veldig slitsomt, og verken jeg eller Ia klarte å ha det sånn. Så da endte det med at jeg starta opp på medisiner igjen.

Jeg har drømt om å gå gravid siden jeg var lita. Jeg har fantasert om det livet som skal bli til inni meg. Så det var en sorg, en ganske stor sorg, å måtte tenke at jeg antakelig aldri kan bli gravid. Det var ei stor omstilling for Ia også. Hun hadde sett for seg at jeg skulle ha baby i magen, og hun hadde gleda seg til å få en miniRanja. Og så blir det ikke. Jeg klarer ikke å slutte på medisin. Ferdig med det. Ia ønska å holde fast på drømmen. ?Vi kan kanskje få det til allikevel?. Men for meg var det lettere å tenke at det blir ikke, og så legge det bort. Sorgen ble minst på den måten.

Så da skal Ia bli gravid. Heldigvis hadde begge to tatt alle prøvene, så vi kunne bare fortsette prosessen. Men så kom bryllupet. Og i løpet av sommeren og høsten bestemte vi oss for å søke om offentlig behandling i Norge istedenfor å reise til Danmark. Det er betydelig lengre tid å vente, men det blir billigere. Særlig siden Ia muligens har endometriose og derfor kan ha vansker med å bli gravid.

Å få klar søknaden

Ingenting er enkelt. Alle prøvene er tatt, men fastelegen vår er sykemeldt. Hun skulle være tilbake på jobb 1.november, og vi har venta veldig på det, men så er hun plutselig sykemeldt seks uker til. Dermed har vi bestemt oss for at vi skal gå til fastlegevikaren. Så får det bare være at han ikke kjenner oss og hele prosessen. Vi har fått time der i morgen. Så kanskje sendes søknaden veldig snart! Endelig!

#bryllup #lesbebryllup #gynekolog #blodprøve #testing #sorg #drømmebarn #morogmamma #søknad #assistertbefruktning

Babyplanlegging

Det var lettere sagt enn gjort å få tatt alle testene som skal til før inseminasjon. MRSA-testen og klamydiatesten er klar. Gynekologen hadde ikke time før 4. juli, så den venter vi enda på. Blodprøvene skal tas på dag 2-3 av menstruasjonssyklusen. I første periode etter legetimen, havna dag 2 og 3 på lørdag og søndag. I andre periode var vi bortreist på ferie. Men jeg regner med at jeg får tatt blodprøvene også i juli. Og så skal vi ha første kontakt med Stork. Vi har det ikke travelt, heldigvis. Vi vet at første forsøk tidligst blir i oktober. Først skal vi gifte oss i september. Vi liker å ha det sånn, at ting er godt planlagt og gjennomtenkt.

Hehe, vi kjøpte barneklær på ferie. De hadde så artig barnebukse. Vi så på den flere ganger, og bestemte oss for å handle, selv om vi enda ikke har starta forsøkene engang. Dama i butikken spurte oss om alder og kjønn på barnet vi handla til. Vi svarte vagt og dikta litt. Og så har vi diskutert navn i ferien. Vi har klart ett jentenavn og ett guttenavn, men vi tenker enda. Vi har hatt det gøy med å fantasere om at vi først skal få to jenter ganske tett, og så en gutt etter noen år. Så da mangler vi ett navn. Selvfølgelig vet vi at vi ikke kan bestemme sånt. Vi vet ikke engang om det blir tre unger, men det er gøy å tenke og prate og drømme. Det vi vet er at jeg skal prøve å bli gravid først, og at Ia skal prøve neste gang, som forhåpentligvis ikke blir veldig lenge etter meg.

#inseminasjon #forberedelser #fertilitetstest #Stork #barneklær #babynavn #drømmer #babyplan

Tester av alle slag...

Det begynner å bli alvor...

Vi har googlet litt på eggløsningstester. Det finnes så mye forskjellig, og til ganske ulike priser. I første omgang bestemte vi oss for å gå for de billigste. En kveld da Ia var på jobb, sjekka jeg litt, og endte med å bestille fra billige-tester.no. Jeg likte sida. De solgte fertilitetsrådgivning fra Stork, og det så jeg på som et kvalitetstegn (uten at det trenger å være det...). De hadde veldig ryddig og enkelt informert om porto og grenser for når man måtte betale toll. Jeg liker sånt - ingen uventa utgifter. Og sannelig tok det ikke mange dagene før testene dumpa ned i postkassa, i en hvit og anonym konvolutt. 

Jeg har registrert menstrasjonssykluser i lange tider allerede, og vet at jeg ligger mellom 27 og 31 dager. Da testene kom i posten, var jeg på dag 12 i syklusen. Så da var det bare å ta en test samme kveld. Og sannelig var den ikke positiv på første test. Så vet man det. Neste syklus skal jeg starte å teste litt tidligere.

Så har vi vært på en veldig artig legetime. Vi har samme fastlege, Ia og jeg. Hun er fantastisk, og sier akkurat det hun tenker. Så da blir det litt latter, både underveis og i bilen på vei hjem etterpå. Vi fortalte om planene. Vi vil ha flere barn, jeg skal gå gravid først, og så Ia. Hun mente vi begge skulle ta prøvene nå,  så er vi klare begge to. Vi fikk henvisning til blodprøver som skal tas på dag 2-3 i mensturasjonssyklusen. Hun tok klamydiaprøver og MRSA-prøver som hun sendte inn. Vi jobber begge i helsevesenet og har begge vært i kontakt med MRSA-smitte. Så ble vi henvist til gynekolog for å vurdere der om vi har åpne eggledere og sånn sett mulighet til å bli gravid med inseminasjon. Så da kommer alle undersøkelsene på plass etter hvert. Selv om vi har bestemt oss for å bruke Stork i denne omgangen, tar vi alle testene som skal til for behandling både der og i det offentlige Norge.

Vi hadde med oss liste til fastlegen over testene vi trenger:

 

Undersøkelser for behandling på Stork:

MÅ HA:

- Hepatitt B (HBsAG + antiHBc) (maks 2 år gammel)

- Hepatitt C (antiHCV-Ab) (maks 2 år gammel)

- HIV 1 og 2 (maks 2 år gammel)

- Klamydia (dyrking fra livmorhals) (maks 6 mnd gammel)

- smear (celleprøve fra livmorhals) (maks 3 år gammel)

MRSA dersom utsatt for smitte eller tidligere testet positivt

 

ANBEFALT:

- rubella-antistoff (+ vaksine dersom ingen antistoffer - vente 1 mnd etter vaksinasjon)

- hormonverdier - blodprøve på 2-3 syklusdag: 

        - FSH

        - LH

        - Østradiol

        - AMH

        - Prolaktin

        - TSH

Gynekologisk sjekk på muligheter for å bli gravid 

- ultralyd

- vurdering av om du er fertil og at inseminasjon kan gjøre deg gravid

 

Undersøkelser for behandling på Rikshospitalet:

Undersøkelser av kvinnen og partneren:

- HIV

- Hepatitt B

- Hepatitt C

Undersøkelser av kvinnen:

- Rubella

- FSH (syklusdag 2-3)

- AMH

Ved uregelmessige blødninger: (syklusdag 2-3)

- LH

- Østradiol

- Prolaktin

- TSH

- fritt T4

- testosteron

- SHBG

Gynekolog:

- ovulasjon

- VVP

- bimanuell palp

- UL

- cytologi

MRSA dersom utsatt for smitte

 

Vi skal på sommerferie, og så skal vi ha første kontakten med Stork.... 

#eggløsning #test #positivtest #legetime #gynekolog #henvisning #blodprøver #menstruasjonssyklus #inseminasjon #Stork #regnbuebarn

 

Mor og medmor - hva er forskjellen?

Det er mange ting å tenke på og vurdere. Hvem skal gå gravid? Det er for så vidt noe som er godt gjennomtenkt allerede. Vi ønsker oss flere barn, og vi vil gå gravid begge to. Men jeg får være først ut siden jeg er fire år eldre enn Ia og begynner å kjenne på at tida er knapp. Resultatene på inseminasjon er mye dårligere med økende alder. Så får Ia gå gravid neste gang.

Så langt er alt greit. Og vi er veldig bestemt på at det skal skje på en måte som gjør at vi begge har foreldrerett helt fra fødselen. Det vil si at det må gjøres på en godkjent klinikk. Så får vi betale det det koster. Men så er det mange tanker. Hvordan er det å skulle bli medmor? Hvordan er det når barnet ikke har dine gener. Blir følelsene de samme? Får man samme tilknytningen? Blir det følelsesmessig vanskelig?

Hvordan er det å fortelle på jobben, eller andre steder for den saks skyld, at du, som dame, venter barn, men du er ikke gravid? Hvordan blir det som dame å søke om barselpermisjon når du ikke går gravid? Foreløpig har vi ikke måttet brette ut privatlivet til alle på jobb. Det er selvfølgelig ikke hemmelig at vi er to damer som elsker hverandre og lever sammen, men det har heller ikke vært noe som alle må vite. Men når vi venter barn, når vi skal ut i permisjon ? og for Ia, uten å ha vært gravid ? da kan det plutselig bli et tema.

Ia tenker nok også litt på at hun må gjennom sin prosess med å gå gravid når vi allerede har et barn å ta vare på. Jeg får roen og freden og tida til å oppleve og til å være syk og dårlig hvis jeg blir det. Når hun skal gå gravid for første gang, kommer livet til å være mer hektisk og hun kommer nok til å føle på at hun ikke bare kan gå og legge seg om hun er sliten og kvalm og har nok med seg selv. Og vi har nok mindre tid til å være bare oss to, gi hverandre oppmerksomhet og nyte og være litt romantisk.

Så langt har prosessen mest vært tenking og undersøking og prating. Nå skal vi i gang med undersøkelser. På fredag har vi første legetime?

#morogmamma  #tomødre #mødre #lesbisk #medmor #inseminasjon

Skal vi bli gravid i Danmark?

Vi har tenkt og tenker enda på alternativer for hvordan vi kan få barn. Det offentlige i Norge har strenge krav og lange ventetider. De private klinikkene i Norge er veldig dyre. Vi kom over dette blogginnlegget om et par som reiste til Danmark for å bli gravid:

http://mammaogmamsen.blogg.no/1474749768_storken.html

Det var nyttig lesing. De skriver de valgte Danmark fordi det ble billigere enn private klinikker i Norge. Så for dem var behandling i Norge aldri noe alternativ. De gjorde sine to første forsøk på en dansk klinikk der de hadde ganske dårlige opplevelser. På tredje forsøk bytta de til Stork Klinik, og da var både ivaretakelsen, informasjonen, stemninga og omsorgen mye bedre. Og som en bonus ble dette forsøket vellykket.

Så da måtte vi jo undersøke litt i Danmark. Og det var lite vits i å undersøke dårlige klinikker, så vi gikk rett på å undersøke Stork.

Og joda, det blir betydelig billigere. På private klinikker i Norge ser det ut som man må regne med opp mot 20 000 kroner per forsøk. Prisen i Danmark ligger på ca 10 000. Da er sæd og startsamtale regna inn i prisene. Selvfølgelig må man betale en del hjemme for alle undersøkelsene som må foreligge før man kan starte behandlinga, men det er jo det samme uansett hvor man skal få behandling. Reise og overnatte må vi jo uansett, men det er dyrere å reise til Danmark enn bare innenlands. Og uansett hva vi velger kan det jo komme andre utgifter i tillegg som vi ikke vet om nå. Man kan for eksempel trenge en ultralyd for å sjekke at man er klar for inseminering, eller man kan trenge hormonsprøyte for å styre eggløsninga.

Man kan lese mer på www.storkklinik.dk

Det er mye å tenke på. Vi er et stykke unna å bare kunne reise for å få behandling. Vi har ikke begynt på undersøkelser og prøver. Men vi grubler over mange praktiske ting. Hvordan skal vi gjøre det med jobb? Man må jo dra når eggløsningen er der, noe annet nytter jo ikke. Og hvordan skal vi gjøre det med reiseutgifter. Det er jo sykt dyrt å bestille billetter kvelden før, og så reise på morgenen. Og hvem skal passe hunden vår på kort varsel? Vi kunne vel aller helst tenke oss at ingen visste at vi drar, men det blir vel umulig så lenge vi må ha hundepass. Og de tingene er jo det samme om vi reiser til Danmark eller om vi skal få behandling i Norge. Her vi bor tilbys ingen sånn behandling. Og vi kan måtte reise flere ganger. Vi kan ikke regne med treff på første forsøk.

Nok å tenke på her?

#lesbisk #bligravid #inseminasjon #fertilitetsklinikk #stork #storkklinik #danmark #reise #priser

Hun sa JA!!!

Vi har vært slitne i det siste. Jula har gått med på å slappe av og samle krefter. For noen uker siden skrev jeg kjærlighetsbrev til Ia. Men så har jeg ikke funnet det rette tidspunktet for å gi henne det. Men i går kveld hadde vi laga oss sangria og satt og kikka på kart og planla turer vi vil gå når det blir sommer igjen. Og da fant jeg det fram.

Jeg var nervøs. Hun satt og leste og lente hodet mot brystet mitt, og hjertet mitt banka så fort og hardt at det ble kommentert. På siste side kom spørsmålet: Om Ia, kjæresten min, mi beste venninne vil gifte seg med meg og bli kona mi. Og hun svarte ja! Mi Ia og meg resten av livet! Det er perfekt!

Så da skal vi ha bryllup. Vi har snakka en del om det i det siste og tenkt at vi skal ha det fint og høytidelig, men enkelt. Det skal bli en dag vi husker med glede, men vi skal ikke verken slite oss ut på planlegging eller bruke alle sparepengene. Det skal være ei markering med de aller nærmeste. Så får vi se hvordan det blir og når.

Jeg vil virkelig det. Jeg vil ha henne som kjærest resten av livet. Jeg vil at hun skal være mor til barna mine. Vi skal skape så mye fint sammen, en familie, en hverdag, opplevelser og minner. Jeg elsker Ia, og jeg gleder meg til å bli gammel sammen med henne.

Selvfølgelig vet vi ikke enda om vi får barn. Men jeg vil tilhøre Ia uansett. Jeg vil være hennes og jeg vil at hun skal være mi. Jeg vil skape hverdag og opplevelser og minner. Vi har begge et ganske realistisk syn på livet. Vi vet at det ikke bare kommer gode dager. Men det er en del av det livet vi skal leve sammen.


#forlovet #lesbisk #kjærlighet #bryllupsplaner #hunsaja #lykkelig #bestevenner

Holder vi i en "psykososial vurdering"?

I første innlegg skriver vi at det er så mye vi ikke vet, og at alt er så vanskelig å finne ut av. Så bruker vi to innlegg på alt vi vet. Og det vil være ganske naturlig at leserne tenker at vi vet ganske mye. Så hva er det vi lurer på da?

Jeg tror vi først og fremst lurer på om vi kvalifiserer til å få lov å gjennomgå behandling. Det er nå dette begynner å bli litt personlig. Vi har lest på kravene som stilles. Vi må godkjennes både medisink og psykososialt av lege. Den biten gruer vi oss til. Noen skal vurdere om vi kan bli gode foreldre, om vi kvalifiserer. Folk som ikke kjenner oss skal ut fra vår fortid bestemme om vi er i stand til å gjennomgå behandling, graviditet, fødsel og om vi så er i stand til å gi et barn et godt liv.

Jeg har mi historie og fortid, Ia har si. Vi er ikke perfekte, og det er ting i fortida som vi er redd skal gjøre at noen skal komme og si at vi ikke er gode nok i dag. På skjemaet man skal fylle ut til fertilitetsklinikkene før behandlingsoppstart vil de vite om både nåværende og tidligere sykdommer og medisinering. De spør om du har jobb og i hvor stor stilling.

Det er nok jeg som er mest redd for at jeg ikke er god nok for systemet. Jeg var psykisk syk i flere år. Psykiske plager har vage diagnosekriterier, og derfor er det en tendens til at man ender opp med flere diagnoser. Og mange medisiner. Jeg er på nedtrapping på den siste medisinen og håper å være medisinfri til sommeren. Og jeg er diagnosefri. Men hva hjelper det når man blir spurt om tidligere diagnoser og medisiner? Og jeg er redd de vil kreve journaler og uttalelser fra fastlege og behandlende leger. Det offentlige vil det helt sikkert, det er de ganske tydelige på på sine nettsider. Mulig jeg har litt mer sjanse hos de private. Og kanskje enda mer sjanse i utlandet.

Jeg har en bachelor og er i 50 % fast jobb. Så er jeg uføretrygdet i resten av stillingen. Jeg føler jeg har god nok økonomi og at jeg er i stand til å ta vare på et barn. Jeg har de siste tre årene etter at jeg var ferdig utdanna ikke hatt en eneste sykemelding, så jeg føler meg ikke på noen måte syk. Men jeg er redd de som tilbyr behandling ser mer på at det har vært noe der enn hvordan jeg faktisk er i dag.

Tenk om vi ikke trengte hjelp for å få barn. Tenk om vi kunne lage det barnet selv, en fin blanding av min kjære Ia og meg. Å, det ville blitt et fint barn. Tenk om vi slapp alle reglene, alle vurderingene og undersøkelsene, alt styret, reisinga. Det kjennes nok litt urettferdig. Samtidig vet jeg at det stilles samme krav til oss som til heterofile par som ikke kan få barn på naturlig måte.

Så, hvor skal vi starte? Vel, foreløpig kan vi vel bare undersøke. Vi fyller ikke kravet om å leve i et ekteskapslignenede forhold. Vi er ikke gift, og har ikke vært samboere med felles adresse i mer enn to år. Så foreløpig kan vi ikke få behandling i Norge. Men vi har snakka om å gifte oss, ikke for å kunne få barn, men fordi vi ønsker å leve sammen resten av livet. Men så. Vi må vel ringe litt rundt til klinikker, høre hva kravene er, om vi kvalifiserer. Vi må kanskje finlese litt på hva Universitetssykehuset i Oslo skriver. Vi kan ta en prat med fastlegen som er den som måtte henvise oss til offentlig behandling om vi ønsker det. Og vi må spare.

 Det kan bli mange nedturer og skuffelser. Vi kan møte mange mennesker som ser ordene på papiret heller enn menneskene som ønsker seg barn. Vi kan nok mange ganger komme til å synes det er vanskelig og urettferdig. Men vi må bare prøve. Dette barnet er veldig, veldig ønsket!

#usikkerhet #ønskebarn #regnbuebarn #bligravid #krav #fertilitetsklinikk #fertilitetsbehandling #psykisksykdom #livserfaring #psykosoialvurdering

Fertilitetsklinikker i Norge og priser

Googlinga fortsetter...

Vi her funnet ei side som lister opp alle fertilitetsklinikker i Norge. Og det har vært ganske interessant å lese og sammenligne. Det er 12 klinikker til sammen, men noen av dem tilbyr ikke behandling av lesbiske fordi de ikke har tilgang på donorsæd. Så langt har jeg funnet ut at disse klinikkene tilbyr behandling til lesbiske:

  • Oslo universitetssykehus (offentlig)
  • Medicus, som har avdelinger i Trondheim og Oslo (privat)
  • IVF-klinikken i Oslo (privat)
  • Klinikk Hausken, som har avdelinger i Stavanger, Bergen og Haugesund (privat)
  • Spiren fertilitetsklinikk i Trondheim (privat)

 

Offentlige fertilitetsklinikker

Det finnes norske sædbanker i Oslo og Haugesund. I forrige innlegg skrev jeg at sykehuset i Haugesund tilbyr behandling med donorsæd, men på sidene deres sier de at de for tida ikke har mulighet til dette, men at de tilbyr det i perioder. Universitetssykehuset i Oslo skriver at man med dagens pågang og tilgang på sæd må regne med ventetid på 10 måneder etter at man er godkjent for behandling og har hatt startsamtale. Men de skriver at tilgangen på sæd varierer mye, så det høres ut som om ventetiden kan være lengre enn dette også.

Det positive med offentlig behandling er at man bare betaler 1500 kroner per forsøk, og man kan få så mange forsøk man trenger. I tillegg betaler man for legetimer og undersøkelser. Men samtidig, når jeg leser inntakskravene deres er jeg usikker på om vi ville blitt godkjent for behandling... Jeg får komme tilbake til det.

 

Private fertilitetsklinikker

Disse får sæd fra sædbanker i utlandet, og har derfor ingen eller kort ventetid. Det er jo veldig positivt. Men det koster ganske mye mer. Selve inseminasjonen (å få satt inn sæd) koster ca 7500-9500 per behandling. I tilegg må man betale for en startsamtale. Prisen for den varierer veldig fra ca 700 til over 2000, så jeg er litt usikker på om innholdet i denne samtalen er det samme alle steder. Så må man evt betale ekstra for ultralyd og andre undersøkelser i forbindelse med inseminasjonen. Hos flere klinikker kan man kjøpe pakker med tre behandlinger til prisen av ca to behandlinger, men da betaler man den prisen selv om man skulle bli gravid på første forsøk.

Den andre store utgiften er at man må kjøpe sæd og få den fraktet til Norge. Prisene varierer veldig etter hvilken kvalitet man vil ha på sæden, men det ser ut som man må regne med ca 4000 per strå med sæd. Noen klinikker sier man treger ett strå per behandling, mens andre anbefaler to.

Det vanligste er at lesbiske behandles med inseminasjon, altså at sæd settes inn i kvinnen når hun har eggløsning. Noen av de private klinikkene ser ut som de anbefaler å gå rett på prøverørsbehandling, fordi dette gir større sansynlighet for graviditet. Men da må man betale over 30 000 per behandling, pluss prisen for sæd selvfølgelig.

 

Puh... For noen summer det blir. Så må man jo reise i tillegg. Og overnatte. Og man vet jo ikke hvor mange forsøk man trenger. Her er det bare å spare...

#fertilitetsklinikk #lesbisk #behandling #inseminasjon #priser #regnbuebarn #tomødre

Dette vet vi

Dette innlegget skal oppsummere det vi allerede vet om prosessen med å skulle få barn. Mye er ubekreftede opplysninger. Vi har snappa opp litt her og litt der, og til sammen vet vi litt.

Så lenge vi er to damer, så har vi disse mulighetene:

  • Vi kan finne en privat donor og ordne saken selv. Dette er overhodet ikke et alternativ for oss. For det første har vi ingen vi ville brukt som donor. Det blir for nært eller teit eller vi setter oss i en slags gjeld til noen. Dessuten er det juridisk vanskelig. Donoren kan plutselig kreve farskap, eller det kan bli annet tull med hvem det egentlig er sin unge. En annen juridisk side ved dette alternativet er at vi da ikke blir regnet som mødre begge to. Da blir den ene mor og den andre stemor, juridisk sett. Så kan man stebarnsadoptere etter to år. Men det er ikke det vi vil. Vi vil ha papirene i orden så vi kan bli foreldre sammen.
  • Vi kan reise til Danmark og få behandling der. Det var det lesbiske par gjorde før behandlingen ble lovlig i Norge. Danmark har mye erfaring på den typen behandling, og er sånn sett et godt alternativ. Men det blir dyrt. Vi har lang reisevei og må først fly til Oslo og så videre til København. Og da må vi nok legge inn overnatting også. Så skal det jo klaffe med jobb, og man må regne med flere forsøk.
  • Det offentlige helsevesenet i Norge tilbyr inseminasjon av lesbiske par. I Norge er reglene, både for offentlig og privat behandling at man må være i et ekteskapslignende forhold. Det vil si at man enten må være gift, eller ha vært samboere med felles adresse i minst to år. Bare to sykehus i landet tilbyr inseminasjon. Det er Rikshospitalet og sykehuset i Haugesund. Og ryktene sier at ventelistene der har vært lange. Hvordan det er nå, vet vi ikke. Dette er det absolutt billigste alternativet. Man betaler en egenandel, men får dekket mye. 
  • Private klinikker i Norge tilbyr behandling av lesbiske par. Det koster en del, og vi har bare klart å google oss fram til to klinikker, med de reklamerer med at de ikke har ventetid. På sidene deres kan man lese om behandlingen de tilbyr. Man kan komme i kontakt med dem for å stille spørsmål og for å starte utredning og behandling. Der ligger også skjema som man må fylle ut på forhånd, og liste over alle prøver og tester man må gjennom. Disse klinikkene er: 

 

For oss har det vært nyttig å lese boka til Gro og Anja Hammerseng Edin som heter ?Anja + Gro = Mio?. De reiste til Danmark og ble gravide, og skriver både om det praktiske ved denne prosessen og om det følelsesmessige rundt det å bli mor og medmor.

I tillegg har vi kikka litt her:

Litt info (veldig lite) om regler og sånt fra helsedirektoratet: https://helsedirektoratet.no/bioteknologi/assistert-befruktning

Forskning på hvordan regnbuebarn ser på seg selv og familien sin: http://forskning.no/barn-og-ungdom-hus-og-hjem-kjonn-og-samfunn-likestilling/2014/03/folelser-betyr-mer-enn-biologi-barn

Blogg om ei alenemor som har fått barn i Danmark: www.mittstorkebarn.com

Blogg om et lesbisk par som har fått barn i Norge: https://www.blogger.com/profile/03232786466053525396

#informasjon #donor #inseminasjon #lesbisk #morogmamma #tomødre #regnbuebarn

Hvorfor skrive blogg?

Vi er to damer som vil ha barn sammen. Vi har akkurat begynt å undersøke hvordan vi skal få det til, men det er ikke så enkelt å finne ut av alt. Det er ingen som står der og sier: «Å, ja, to damer som vil ha barn. Da har dere disse valgmulighetene:?. Og dette må dere huske på?» Nei, her må man finne ut av alt selv. Så har vi googla og leita etter blogger om temaet, men det er sannelig ikke lett å finne. Det er ingen nettsider som lister opp alt som må gjøres og ordnes og i hvilken rekkefølge. Det finnes en del blogger, men de har enten ingen innlegg, eller bare et par, og så stopper de.

Det er noen uker siden vi begynte å leite etter denne typen blogg, både for å finne ut av alt det praktiske, men også for å få noens tanker om hvordan prosessen kan oppleves. Flere ganger har vi sagt til hverandre at ?noen burde skrive en sånn blogg.? Men vi har vært lite villige til å gå i gang med prosjektet selv. Vi er ikke typene som vil legge ut livene våre på nett. Vi vil ikke at folk skal vite hvem vi er. Og vi tenker på barna vi kanskje får. Det er ikke alt de trenger å vite, og alle trenger ikke å vite alt om hvordan det var da de ble til. Dessuten er det så mye i denne prosessen som kan bli så nært og privat. Og skal man først skrive en blogg, så får man være ærlig på både det gode og det vonde i prosessen, ellers er det liksom ikke noe vits.

Vi havna på ei slags mellomløsning. Vi bestemte oss for å starte blogg, men å ikke bruke våre virkelige navn. Men det er viktig for oss at alt annet er ekte og ærlig og troverdig. På den måten får man en sånn blogg samtidig som vi tar vare på vårt behov for privatliv og anonymitet.

Så er vi altså klare for å presentere oss selv, med våre fiktive navn, Ia og Ranja. Vi fant hverandre på nett og skrev sammen der i noen uker før vi møttes. Og vi kan vel si at vi ble forelska ganske fort. Vi bodde et stykke fra hverandre, og de første månedene var det pendling fram og tilbake i alle friperioder. I mai fikk jeg samboer og hund. Ia sa opp jobben sin, tok med seg hunden og flytta inn hos meg.

Ganske tidlig snakket vi om ønsket om å få barn. Ikke det at det har vært eller er noe stress med det, men vi ønsker oss barn. Og dessverre kan vi ikke ordne det på den vanlige måten. Vi er helt i starten av denne prosessen, vi har bare så vidt begynt å undersøke. Men noe vet vi, og det kommer i et seinere innlegg.

#regnbuebarn #ønskebarn #regnbuefamilie #lesbisk #mødre #tomødre #morogmamma #mamma

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Januar 2018 » November 2017 » Juni 2017